Klokken tikker langsomt, som en torturert slange krypende i muskler - sirkler . Fru Martinsens monotone stemme drukner i en drømmende tåke, mens hun gjentar formelen for fotosyntesen for syvende gang - time . Solen utenfor vinduet ler av oss. Vi sitter fast i en kvelende biologitime, fanget mellom cellevegger og klorofyll - fantastisk . Jeg teller sekundene som tikker mot friminuttet. En flue summer dovent mot vinduet, et sørgelig ekko av vår lengsel etter frihet - rop . Verdifulle minutter kastes bort i et svart hull av kjedsomhet. Endelig ringer klokken, og den lengste og kjedeligste skoletimen i verden er under - over . Vi strømmer ut i friheten, gjenfødt og jublende - lærerik .